Oppfølging og kontroll av hjertesvikt
Hjertesvikt betyr ikke at hjertet har stoppet, men at hjertemuskulaturen har en svekket evne til å pumpe nok blod rundt i kroppen. De vanligste årsakene er tidligere hjerteinfarkt, langvarig høyt blodtrykk, hjerteklaffefeil eller hjerterytmeforstyrrelser (som atrieflimmer). Med riktig oppfølging og medisiner kan vi i dag lindre symptomer effektivt og forhindre forverring.
Praktisk informasjon for deg med hjertesvikt
- Hvor ofte er det kontroll? De fleste med stabil hjertesvikt kommer til en grundig kontroll hos fastlegen 1–2 ganger i året. Ved nyoppdaget sykdom eller endring i medisiner, sees vi mye oftere.
- Viktig å huske: Vei deg gjerne hjemme samme morgen (uten klær, etter toalettbesøk) og noter ned vekten din før du kommer til timen.
- Egeninnsats: Begrens inntaket av salt, da salt binder væske i kroppen. Har du fått beskjed om væskerestriksjon (maks inntak av drikke per døgn), er det viktig at dette overholdes.
Gradering av hjertesvikt (NYHA-klasser)
For å tilpasse behandlingen riktig, deler vi hjertesvikt inn i fire internasjonale grader (kalt NYHA-klasser) basert på hvor mye symptomer du har i hverdagen:
- Grad I: Du har en påvist hjertesvikt, men ingen symptomer ved vanlig fysisk aktivitet.
- Grad II: Lette symptomer (tungpust eller tretthet) ved moderat til hard fysisk aktivitet, som å gå raskt opp en bakke.
- Grad III: Betydelige symptomer. Du blir tungpustet av lett aktivitet, som å kle på deg eller gå rolig på flat mark.
- Grad IV: Alvorlig hjertesvikt. Symptomer (tungpust) er til stede selv når du sitter helt i ro.
Dette skjer på kontrollen hos fastlegen
En hjertesviktkontroll består av en god samtale om hvordan du fungerer i hverdagen, en kroppslig undersøkelse og spesifikke blodprøver.
Klinisk undersøkelse (Hva legen sjekker)
- Vekt og ødemer: Vi sjekker for hevelser i bena (ødemer) og ser på vektutviklingen din. Rask vektoppgang er et tegn på at kroppen samler opp væske fordi hjertet pumper dårligere.
- Lunger og hjerte: Legen lytter på lungene dine for å utelukke væske (lungestuvning), og lytter på hjertet for å sjekke hjerterytmen og eventuelle bilyder fra hjerteklaffene.
- Blodtrykk og puls: Riktig blodtrykk er avgjørende for at hjertet ikke skal jobbe tyngre enn nødvendig.
- EKG: Vi tar ved behov et EKG for å sjekke hjertets elektriske signaler og rytme, og for å utelukke atrieflimmer.
Blodprøver og laboratorietester
- Hjertesviktprøve (NT-proBNP): Et stoff hjertet skiller ut når det strekkes eller overbelastes. Denne prøven er svært nyttig for å måle om hjertesvikten din er stabil eller i forverring.
- Nyrefunksjon og salter (Kalium/Natrium): Hjertesviktmedisiner og vanndrivende medisiner påvirker nyrene og saltbalansen. Dette må følges nøye med på.
- Jernstatus: Visste du at jernmangel er svært vanlig ved hjertesvikt? Selv om blodprosenten din er normal, kan lavt jernlager forverre hjertesvikten og gjøre deg ekstra tungpustet. Vi sjekker derfor alltid jernlagrene (Ferritin).
- Annet: Vi sjekker også rutinemessig blodsukker og kolesterol.
Når henviser vi til spesialisthelsetjenesten?
Som din fastlege håndterer vi den daglige og stabile oppfølgingen, men vi samarbeider tett med hjertesviktpoliklinikker og kardiologer på sykehuset. Det er grunnlag for ny henvisning til sykehus dersom:
- Du opplever en forverring av symptomer (f.eks. går fra Grad II til Grad III) til tross for at vi har optimalisert medisinene dine.
- Årsaken til hjertesvikten din er uavklart, eller vi mistenker at en hjerteklaff må opereres.
- Det er behov for å vurdere avansert behandling, som for eksempel en spesiell pacemaker (CRT) eller hjertestarter (ICD).
- Nyrefunksjonen faller betydelig, eller det oppstår komplikasjoner med medisineringen som krever spesialistkompetanse.
Når må du ta kontakt umiddelbart?
- Rask vektoppgang: Har du gått opp mer enn 2 kilo på 3 dager, betyr det ofte at kroppen holder på vann. Kontakt oss for vurdering (ofte trenger du bare en midlertidig økning av vanndrivende medisin).
- Akutt tungpust: Får du plutselig og kraftig pustebesvær, spesielt hvis du ligger flatt om natten (og må bygge opp med mange puter), skal du ringe Legevakt (116 117) eller 113.
- Brystsmerter: Nyoppståtte smerter eller ubehag i brystet skal alltid tas på alvor (ring 113).